Innlevering 8 bilder

Arkitektur/Lys 

Ideen i dette bildet var å fange et nærbilde av treplankene og samtidig fange dybden i gangen og lyset gjennom vinduet.

Jeg liker dette bildet spesielt godt fordi det passer til en hvis grad med det gylne snitt. I midten av reflekteres lyset sterkest på gulvet og plankene, som hinter til et sentralt lys i bildet. Rundt dette lyset ligger informasjonen: vi kan se plankene på nært hold, som strekker seg innover i bildet med stripen på gulvet, noe diagonalt. Treveggen dominerer den ene halvdelen av bildet, fra en loddrett midtlinje. Den er også med på å lage en skjevhet som jeg synes gir en essensiell balanse og bevegelse mot det som skjer på motstående side. Dessuten, den naturlige lysebrune fargen og rytmen i treverket synkroniserer seg godt med taklampene som også repeterer seg overfra.

Jeg liker kontrastene og overgangene mellom lys og mørke som florerer i hele bildet. På motsatt side av det gylne snittet står den sterkeste konstrasten i bildet, og det er nemlig her, litt til venstre for midtpunktet vi finner interessepunktet.

Den sterkeste lyskilden i dette bildet er naturlig lys som strømmer inn gjennom vinduet utenfra på høylys dag. Dette motlyset er grunnen til de sterke kontrastene. Den andre kilden er taklampene som gir et kunstig gult skjær.

Fotoapparatet jeg har brukt er Canon speilrefleks, med innstillinger ISO 100, blender f/4 og lukkertid 1/40. 

Foruten effektene gitt av kameraet er bildet ikke redigert på noen måte. Spesielt denne dagen fikk jeg mye erfaring med hvordan bildet blir når man fanger skarpt motlys, samtidig som jeg eksperimenterte og lærte om vinkler og perspektiver.

Vann

Ide? Denne dagen begynte det uten forvarsel å hagle ned. Så snart det ble opphold utnyttet jeg situasjonen og prøvde meg på nærbilder av isdråpene som smeltet.

Komposisjonen er abstrakt og organisk, bygd opp av et tredimensjonalt hjørne av et fundament i polert stein. På denne glatte overflaten, danner samlinger av isdråper seg i abstrakte former. I midten av bildet, i det gylne snitt, ligger de mest fremtredende og største formene. På nedsiden, på mer ru overflate, vokser mørk mose og gir et hint til livlig grønt mot alt det grå.

Her er lyset noe skarpt selv om det var en overskyet dag. Sollyset er spredt og dust bak grå, tunge skyer. På den blanke overflaten og vannet reflekterer det i alle retninger. 

Fotoapparat Canon speilrefleks, uten redigering. Jeg lærte at jeg liker det kalde naturlige lyset når skyene er tette, og hvordan det kan utnyttes. Det egner seg ikke nødvendigvis til nærbilder fordi det krever mye lys.

Arkitektur/Portrett

Her øvde jeg på å bruke lukkertid. Ideen var å ta bilde når Ida snurret rundt og fange håret hennes i bevegelsen. 

Komposisjonen er Ida i senter med Vågen Vgs i bakgrunnen. Slik Ida står kommer hodet og håret hennes inn i det gylne snittet til venstre for midten. Den diskoaktige formen på det roterende håret lager en diagonal som følger kanten på skolebygget langs bakgrunnen. Denne linjen fører øynene slik at det lett faller på Ida, som befinner seg midt i den. 

Den røde jakken henes er det mest fremtredende blandt de harde flatene av stein. Hårtonen hennes passer med skolebygget, men det er nettopp forandringen i struktur og tekstur fra steinblokkene til hår og reine farger som understreker energien rundt Ida. Kontrastene i vinduene bak henne fanger også blikket. Den svakt grønne fargen i vinduet har en noe fremhevende effekt på idas røde jakke.

Lyset er naturlig, spredt og mykt av skyer på himmelen.

Jeg har brukt Canon speilrefleks, med ISO 1600, blender f/4,5 og lukkertid 1/320. Bildet er ikke redigert. Her lerte jeg at for å ha kort lukkertid må jeg innstille kameraet slik at den tar inn nok lys så bildet ikke blir mørkt.

Lys

 Her var ideen å ta bildet av naturlig lys som skinte sterkt gjennom vinuene.

Komposisjonen er av rytme, diagonale linjer og kontraser mellom lys og mørke. Gjentakelser og rytme er i sofanene bortover gulvet diagonalt, persener og terskler på vinduene og taklampene.

 Lyset er sterkest midt i bildet der vinduene står i fokus. Det er mesteparten naturlig motlys, og dominerer kunstig lys fra taklampene. Fra vinduene skinner det ned og reflekteres på gulvet. Dette gir en motsats til det sterke lyset i vinduet, nødvendig for å jevne ut overeksponeringen og kaste lys på interiøret.

Canon speilrefleks, ISO 100, blender f/6,3 og lukkertid 1/125. Ingen redigering.

Her jobbet jeg med overeksponering og hvordan å innstille kameraet til å håndtere lyset slik at alt annet som står i skygge også blir synlig. Jeg lærte at jeg ikke trenger høy ISO med naturlig tilgang på mye lys. 

Portrett

Her var det Kelsey som så en god mulighet til å ta et bilde av meg :)

Komposisjonen er meg som veldig sentral i bildet, med duse farger sidene. Mulig den blå kiosken bak passer til øynene mine. Sandfarge og rosa går igjen her i både den steinbelagte bakken, veggen og håret mitt. I håret mitt er også en rosafarge som matcher opp med skjerfet og huden min. Interesseområdet ligger til ventre i bildet. Både de organiske formene i håret mitt og de diagonale linjene med den sterke blåfargen ligger her. Det som skaper en liten motpart til denne oppmerksomheten er den lille grå søppelbøtten til høyre. Ellers er dette området åpent med små rutemønster.

Det er natulig utendørslys fra overskyet himmel. Det gir et jevnt og dust uttrykk med lite skarpe kontraster.

Canon speilrefleks, bildet er ikke redigert.

Her lærte jeg at det kan være lurt å smile med på den siden ansiktet er vendt mot kamera. 

Vann

Her var ideen å fange vannet på  lav lukkertid slik at det får en effekt av å se ut som et slør. 

Komposisjonen består enkelt av en foss som renner i Sandveparken. Oppe i høyre hjørne kan vi se fallet, der vannet danser ut ifra. Slik vannet fordeler seg, lager både mønster og rytme og splitter lyset gir det mye energi til bildet. Slik tettheten og motstanden fordeler seg er interessepunktet delvis både der vanner danner en hvit masse, og der solen skinner sterkest og lager glitrende mønster.

Bildet er tatt på høylys dag, men her treffer der ikke så direkte. Lyset blir heller splittet og reflektert tilbake til linsen fra vannflaten og etterlater seg et spor oppe i høyre hjørne. Derfor er heller ikke kontrastene så sterke og fargene er mer eller mindre jevne, mellom jordfarger og hvitt.

Fotokamera Canon speilrefleks med ISO 200, blender f/16 og lukkertid 1/3. 

Her lerte jeg å bruke lav lukkertid for å ikke søke detaljer i en bevegelse men heller lage skjønnhet i effekter. Utenom dette er ikke bildet redigert.

Valgfritt tema: abstrakte - organiske kruseduller

Denne ideen var spontan. Kelsey instillte kameraet på nærbilde og tok bilde av krøllene i håret mitt. Selv om bildet har en tydelig lysforandring til venstre er ikke bildet redigert.

Komposisjonen består grunnleggende av krøller og bare det. De er organisert naturlig uten tillegg. Rundt prinsippet til det gylne snitt er det tre spiraler som fremhever seg i ytterkanten av senteret; lavt til venstre, overfor litt til høyre og en tynnere i mellom til høyre. Disse tre danner et hint av en trekantform. Dybden i bildet består av varlører av lyset på håret.

Lyset her spres på alle overflatehårstrå, med skygger innimellom. Lyskilden kommer fra et direkte kamerablitz. 

Det ble brukt Canon speilrefleks med ISO 200, blender f/36 og lukkertid 10,0.

Selvvalgt tema: Andemann

Ideen til dette bildet kom da han her viste nysgjerrighet for oss i Sandveparken. Da han kom vaggende mot oss bestemte jeg meg for å prøve å få til et bra nærbilde. Det var vanskelig fordi jeg måtte kontinuerlig justere innstillingene på kamera og han var delvis langt unna.

Komposisjonen tillater anden å være i senter, med diverse grønne valører omkring i bildet. Bakken anden står på er frosthvit, noe som stiller den mørkere anden i blikkfang. Fargene han har står i stil med bakgrunnen, elven og mosen og buskvekstene på steinene. 

Teksturen på bakken og elven står i kontrast til hverandre, der gresset er lyst pistrete, ruglete og kornete, mens elven er mørk med en jevn, rolig overflate. Selv om skille mellom disse lager en slags "horisontlinje", eller midtlinje - fungerer elven også som selve midtlinjen/overgangen. Steinene lager rytme og demper den sterke kontrasten til elven med sin naturlige mellomtone.

Lyset er seinvinterssol, lavt på himmelen på høylys dag. Lys og skygge lager ikke sterke kontraster. 

Kamera var Canon speilrefleks med ISO 200, blender på f/5,6 og lukkertid 1/125. Fotoet er uredigert.